Smaker som eplekake!
Epledrøm er supergod, og blir laget på 1-2-3. Jeg elsker når den står og godgjør seg i ovnen, og duften av eplebakst siver ut i hele rommet; det gir en så god og hjemmekoselig atmosfære.
Epledrøm
Ett eple
4 ss olivenolje
2 ss mandelmel
(Ceylon) Kanel
(Kardemomme)
Kutt opp eplet i båter, og legg i smurt ildfast form. Bland mandelmel, olivenolje, kanel og eventuelt litt kardemomme i en kopp til det blir en myk deig. Fordél over eplene i formen og dryss over mer kanel hvis ønskelig. Jeg bruker økologisk ceylonkanel fremfor vanlig kassiakanel som man får kjøpt i butikken. Har du lyst å lese om hvorfor, har Helene Ragnhild skrevet noen ord om dette her. Sett epledrømmen i ovnen på rundt 170 grader i 35 til 45 minutter, alt etter hvor myke du ønsker eplene. Jeg liker best når de er helt myke, så jeg pleier å vente til det har gått rundt 45 minutter.
Nyt!
Jeg elsker en avslappet og lun stemning, og har i den anledning laget mitt helt unike putetrekk! Selve putetrekket er et tøystykke fra et gammelt laken, og reimene fra et stretch-laken. For å få en kontrast på noen av reimene, dyppet jeg to av dem i en kopp kaffe og hang til tørk. Midtstykket er rester av noe gardinstoff som lå liggende, og de lyse remsene er pynt fra en gavepose. Halve gleden med mine små prosjekter er å gå rundt på skattejakt i eget hjem, bruke kreativiteten og tenke ut hvordan jeg kan få brukt alt jeg finner!
Det ligger en skjør sårbarhet i det å være kreativ. Det er noe nakent med å være kreativ; noe rått, og modig. Å lage kunst for meg er synonymt med å by på sitt ekte selv, å vise en del av hvem man er; et uttrykk for sjelens sannhet. Kunst for meg er å gjøre noe annerledes. 
“Love is a source of bliss and infinity.”
Aham Brahmasmi. I dagens meditasjon ble jeg introdusert til dette mantraet på Sanskrit. Mantraet viser til min sanne natur, til eksistensen av hvem jeg er; til den delen av meg som er evig, som ikke opplever fødsel eller død; ingen begynnelse eller slutt, men som er selve kraften i alt som jeg er, og alt som eksisterer. Slik jeg tolker det, viser mantraet til en påminnelse om at jeg er sjelen min; jeg er opphavet til alt som eksisterer, til alt som er og alt som vi alle er en del av. Mantraet viser til den delen av oss ikke har noe navn, som ikke kan identifiseres, men som bare er. Jeg fikk frysninger da jeg hørte det, og det passer så godt inn med mitt siste prosjekt; å lage min helt unike manifesteringstavle!
Jeg har i det siste samlet inn bilder og inspirasjon av alt som gir meg glede, og alt som jeg ønsker skal bli en del av hvem jeg er og livet jeg lever. Det har vært en så fin opplevelse å søke opp og finne alle mulige symboler, bilder og sitater; alle mulige slags utklipp som gir meg godfølelsen, som gir meg sommerfugler i magen; som får meg til å dagdrømme, og som får meg føle at jeg er ubegrenset og at jeg lever. Jeg har latt meg lede til alle mulige slags bilder av stemninger, steder, mennesker, ord og setninger som jeg har følt en tiltrekning til og som har vekket følelser i meg.
Vi mennesker har så lett for å begrense oss selv, låse oss fast i mønstre og leve livet ut i fra en illusjon av hva vi kan og ikke kan. Sannheten er at disse tankene og oppfatningene ikke er en del av virkeligheten, for sannheten er at vi er ubegrensede, evige, og at ingen av sjelens drømmer eller ønsker er for store; for de er alle knyttet til vår livsoppgave her på jorda, til hvorfor vi er her, og hva vi skal utrette. Jeg synes derfor det var så vakkert da jeg under dagens meditasjon ble introdusert for mantraet jeg innledet med, som bekrefter akkurat dette. Vi er allerede alt som er, vår sanne natur har ingen begrensninger; våre begrensninger og betingelser er skapt av oss selv, de er ingenting annet enn fastlåste tankemønstre som med tiden har skygget over vår sanne natur og som videre har formet en illusjon av den snevre virkeligheten vi ender opp med å leve og oppleve.