Å være sårbar er å være meg selv. Å vise hvem jeg er, hva jeg liker, hva jeg tenker, hva jeg føler. Ingen kamuflasje, ingen rustning, men naken hud og klamme hender. En puls som slår, et hjerte som banker, og et etterlengtet steg fremover. Et steg fremover i den retning som gir godfølelsen, og som jeg undrer hvor fører hen.
Én fot foran den andre.
Én,
To,
Tre.
Legg igjen en kommentar