I met this beautiful rose when walking through Gamle Stavanger the other day.
Wanted to share her with you.
How magnificent is she with her three rose buds perfectly crowning her.
What else do you see?
What else do you notice?
(PS: make sure quality is 1080pHD)
“Desde los Albores de los Tiempos
Las Mujeres nos Reunimos
en torno al Fuego Sagrado
del Divino Femenino.
El Pulso de la Tierra
nos convoca en Círculo
Al ritmo de nuestras Caderas
generamos la Vida
acompañamos la Muerte
honramos los Ciclos.
En Fluidez y Abundancia ,
Danzamos nuestras Aguas.
Nos sumergimos en la Profundidad
de nuestros Cuerpos Templos,
Purificamos nuestras Memorias ,
Trascendiendo.
Y es a Corazón descubierto
que desplegamos nuestras Alas.
Volamos desde la Libertad
de Ser en Esencia
Enraizadas a la Tierra,
Conectadas a las Estrellas.
Esta Danza
es una Llamada
un Recuerdo,
una Oración.
Que a través de Ella
se active nuestro Infinito Potencial
Se revelen los Dones
que han de ser Manifestados
Que la Danza nos Recuerde
la Libertad del Alma
Que el Cuerpo nos Muestre el Camino
Que el Espíritu nos Guíe
Es Tiempo de Recordar….”
Lalita Devi
“Hele morgenen regnet det. Jeg våknet mens det ennå var mørkt. Nede på kjøkkenet tente jeg et stearinlys og satt og så en ny dag bli til. Kanskje jeg endelig forsto at det å være bare er mulig når man kan akseptere at man ikke nødvendigvis behøver å være noe særlig. At dét i virkeligheten er den vakreste måten å være noe særlig på. Å kunne gi slipp på den evige jakten etter anerkjennelse og bekreftelse er en avgjørende betingelse for å oppnå fred. Å kunne være ute av syne, og på den måten ute av andres sinn. Å kunne sitte musestille i et ukjent mørke, langt borte fra menneskers oppmerksomhet. Å kunne sentrere seg, uten å være egosentrert, og først da være i stand til å utvide bevisstheten i en slik grad at den også er i stand til å romme annet enn det jeget som er overbevist om at det er verdens sentrum. En tilstand der begrepene subjektiv/objektiv begynner å oppløse seg.”
Utdrag fra boken “Seeren fra Andalusia” skrevet av Lars Muhl.
Boken er den første i en triologi som består av Seeren fra Andalusia, Maria Magdalena og Gral.
Muhl byr på en flerdimensjonell leseropplevelse som veksler mellom deling av visdom, fortelling av hans historie og en poetisk måte å skrive på som treffer rett i hjertet.
“Your birthchart is a snapshot of your first breath on Earth. So when you came out of the womb and you took your first breath on this realm, in this dimension, in this beautiful matrix, the stars and the planets and the constellations were all aligned in an energetic format. If we were to take a camera and do a snapshot of the sky at that exact moment that you took your first breath, that is your birthchart, which is also your first baby picture because this shows what you were born under; the energies and the frequencies that your soul chose. Our soul was exactly on time for what we needed to do, the pattern you are born under and because everything is energy and everything is frequency, this is what you breathe into your soul. The birthchart shows your personality and beyond that, it is the full expression of your soul, it is the fullness of what you came here to do. This is the song of your soul. We all have a soul song and a frequency. We grow into our birthchart because we grow into the full expression of who we are.”
-Danielle Paige
Danielle er en astrolog jeg respekterer; hun sier det som det er. Her er tre episoder fra hennes podcast som jeg har hørt på flere ganger og som jeg varmt kan anbefale, spesielt til vakre sjeler der ute hvor livet har tatt en annen vending enn hva som opprinnelig var tenkt.