En hyllest til kanelplanten
I en seremoni jeg var med på nylig via internett med nydelige kvinner verden over drakk vi te av kanel som en del av et rituale. Kanelplanten har vært kjent og verdsatt siden antikken og har siden blitt brukt i seremonielle settinger og som røkelse i templer verden over.
Teen ble lagt i forkant etter instrukser om hvordan den skulle tilberedes. Forberedelsen besto i å ha en kanelstang i en glassbeholder for så å helle kokende vann over og la trekke i 6-8 timer for å la ekstraktene og medisinen til kanel trekke ut og blande seg med vannet.
I seremonien ble vi fortalt at egenskapene i kanelen varmer opp kroppen når den drikkes og støtter opp om blodsirkulasjonen i kroppen som gjør at kroppen kan våkne og aktiveres. Kanel kan hjelpe med å kultivere bevegelse og flyt i kroppen hvor energi har stagnert eller blitt blokkert. Den har en jordende og sentrerende effekt på kroppen som også gir rom for at hjertet kan aktiveres og åpnes. Videre er kanel kjent for å være et afrodisiakium.
Vi ble ledet gjennom en taoistisk meditasjon for å åpne kroppens kanaler, før vi etterpå holdt teen mellom begge hender, kjente på dens aroma, tok på den, smurte den på ulike steder på kroppen for så å drikke resten, én slurk av gangen. Det var givende å være så tett på alle sensasjoner i kroppen som oppsto etter kanelteen ble drukket, og kjenne på hvordan kroppen varmtes opp, litt etter litt. For meg kjennes det nærende å drikke te som et rituale, og være helt tilstede med teen etter hvert som den drikkes.
Ønsker du selv å kjenne kanelens kjærlighet og medisin trenger du en kanelstang av høy kvalitet (ceylon), vann som kokes opp og en glassbeholder å ha teen i mens den trekkes. Sett av god tid og lag til seremonien med det som er av betydning for deg; det kan være saueskinn eller puter på gulvet, levende lys, blomster, palo santo/salvie/røkelse, ha gjerne en dagbok tilgjengelig; og nyt tiden sammen med kanelteen, enten for deg selv eller i lag med andre. Har du eterisk olje av kanel kan den også være fin å inkludere i seremonien.
Adrienne og Birjiwan holder disse seremoniene i omganger på seks uker, hvor det hver uke deles ritualer og visdom om feminine arts og visdom fra planteriket. Vil du være med selv kan du lære mer her.
33 romantiske filmer
Til din indre romantiker; her er 33 filmer.
Feel-good
one day
song one
love and other drugs
the spectacular now
love, rosie
it´s complicated
Grine-garanti
I still believe
the fault in our stars
five feet apart
me before you
Before…
Before Sunrise (1995)
Before Sunset (2004)
Before Midnight (2013)
Klassikere
atonement
palms in the snow
call me by your name
eat pray love
sadece sen
Nicholas Sparks
message in a bottle
the longest ride
the best of me
forever my girl
nights in Rodanthe
Klassisk klisjé
falling inn love
the lost husband
the secret: dare to dream
endless love (2014)
Litt annerledes
her
tramps
a rainy day in new york
the only living boy in new york
un plus une
once
Bildet er lånt fra Cultura Colectiva.
Der er du
Vandrende nedover brosteinsgaten går jeg undrende mens jeg plutselig får øye på deg foran meg på andre siden av en glassvegg. Du sitter bak en pult som minner mer om en gammel sløydbenk, og på den står en nesten like gammel globus. Idet jeg passerer nysgjerrig ser jeg at du skriver og jeg kan kjenne kjemien mellom oss uten å vite hvem du er eller hvordan du ser ut. Alt for fort har jeg passert deg og modig kikker jeg over skulderen min hvor jeg får bekreftet det som jeg allerede vet.
Uten et ord, uten et vink, men med all selvfølgelighet står jeg plutselig midt på gulvet i universet ditt. Om det er et kontor, et galleri eller et atelier eller en slags form for krysning mellom dem er det bare du som vet. Du reiser deg mens du beveger deg rolig og stødig rundt pulten. Jeg kjenner meg trygg i ditt nærvær, og det vet du, selv om vi fortsatt har til gode å utforske hvordan hverandres stemmer høres ut.
Forsiktig tar jeg først et skritt mot deg, løfter blikket mitt og danser meg selv bortover mot deg helt til vi står så tett at hendene mine blir klamme og kinnene varme. Du tar hendene mine, løfter dem opp og snurrer meg rundt.
«Der er du», sier du endelig.
Halsen min låser seg, jeg åpner munnen, men ingen lyd kommer ut. Jeg legger hendene mine på brystet ditt og stryker langsomt mitt kinn mot ditt. Så står vi bare der, i sekunder, kanskje minutter, og jeg lurer sånn på alt som bor inni deg. Jeg lurer på hva du tenker, og om du i det hele tatt gjør det, til du langsomt men med et fast tak skyver meg tilbake og ser meg inn i øynene. Der inne bor det så mye som jeg har lyst å utforske, tenker jeg, og du ser bekreftende på meg at det samme tenker du.
Du snurrer meg igjen, til lyden av stillhet som vi sammen har laget, og jeg begynner spontant å danse foran deg, til deg. Jeg beveger meg mot døren, tar tak i dørhåndtaket, stopper opp, trekker pusten, kjenner på stillheten, snur meg og svarer «her er jeg».
Seeren fra Andalusia
“Hele morgenen regnet det. Jeg våknet mens det ennå var mørkt. Nede på kjøkkenet tente jeg et stearinlys og satt og så en ny dag bli til. Kanskje jeg endelig forsto at det å være bare er mulig når man kan akseptere at man ikke nødvendigvis behøver å være noe særlig. At dét i virkeligheten er den vakreste måten å være noe særlig på. Å kunne gi slipp på den evige jakten etter anerkjennelse og bekreftelse er en avgjørende betingelse for å oppnå fred. Å kunne være ute av syne, og på den måten ute av andres sinn. Å kunne sitte musestille i et ukjent mørke, langt borte fra menneskers oppmerksomhet. Å kunne sentrere seg, uten å være egosentrert, og først da være i stand til å utvide bevisstheten i en slik grad at den også er i stand til å romme annet enn det jeget som er overbevist om at det er verdens sentrum. En tilstand der begrepene subjektiv/objektiv begynner å oppløse seg.”
Utdrag fra boken “Seeren fra Andalusia” skrevet av Lars Muhl.
Boken er den første i en triologi som består av Seeren fra Andalusia, Maria Magdalena og Gral.
Muhl byr på en flerdimensjonell leseropplevelse som veksler mellom deling av visdom, fortelling av hans historie og en poetisk måte å skrive på som treffer rett i hjertet.
Finding God Through Intimacy With Life, With Ourselves, With Our Beloved.
DIY: duftlys med tørkede blomster
For å lage ditt eget duftlys trenger du:
– Voks (laget av kokos, bivoks, soya eller raps). Les her om de ulike typene voks og finn ut hvilken voks du vil velge.
– Beholder til å støpe lys i (Her kan du bruke glasset fra et duftlys du allerede har brent eller et annet glass. Du kan også støpe i kamskjell eller vinglass, her er mulighetene mange).
– Veike (av voks eller tre)
– Limpistol (for å feste veiken i glasset)
– Klesklype eller penn (for å holde veiken oppe når voksen helles i beholderen)
– Tørkede blomster (valgfritt)
– Eteriske oljer (valgfritt)
– Krystaller (valgfritt)
Jeg fulgte oppskriften til denne siden, og kjøpte også voks der i tillegg til utstyr jeg trengte. Mitt opprinnelige ønske var å finne kokosvoks men det har jeg til gode å finne ut hvor selges. Det ble uansett vellykket og det var skikkelig stas å lage mitt eget lys med egen duft fra eteriske oljer og pynte med tørkede blomster. Neste gang har jeg også lyst å velge meg ut noen små krystaller og legge de i bunnen av lyset for ekstra gode vibber og stemning når lyset brennes. Jeg håper du kan ha glede av dette innlegget om du selv har lyst å lage eget duftlys, og hvis du ble inspirert men ikke har lyst å lage selv så kan jeg varmt anbefale Now Here Instant sine håndlagede aromaterapilys; de kan utforskes her.
- Newer Posts
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
- 6
- …
- 26
- Older Posts