Helene Urrang

“You stumbled, fell, hurt yourself. picked yourself up. lost your way. but you were never ready. ready for what? for a life without pain? for a life without stumbling? for a guidebook? an authority? the answer? you always knew; that was no life at all. You fell in love with the stumbling, with the doubts, with the mistakes, with saying the wrong thing, with making a mess. you laughed as your dreams crumbled to dust. Just begin, today, even though you don´t know how. Splash the paint everywhere. get it all wrong, and feel so right. you may not be ready, but you are ready to try, to fail, to give yourself to the maelstrom once more. You may not be ready, so begin.”

Hvis du kjenner deg som et kreativt kaos; vit at du ikke er alene. Hvis du går rundt og kjenner deg gravid med et hav av diffuse idéer, tanker og livsdrømmer, så kan jeg forsikre deg om at du trolig er én av mange, mange. Jeg vet at jeg er en av dem, og jeg vet hvor frustrerende og samtidig tilfredstillende det kan være å kjenne liv strømme gjennom kroppen i viten om at det er noe inni deg som vil uttrykke seg, uten at du vet nøyaktig hva eller hvordan. Det krever tålmodighet å pleie noe som du ikke kan se, som ennå ikke har tatt helt form, men som definitivt lever, som puster, som ånder, og som venter på å bli satt ut til liv når tiden er inne for det.

Jeg tror mange av oss, inkludert meg selv, har blitt oppdratt til og arvet et lineært tankemønster som også kan overføres til måten vi lever livene våre om at b kommer før c og etter a, at ting gjøres i rekkefølge, i en logisk struktur, og så kommer man gjerne til et punkt i livet hvor alt plutselig ikke oppleves like logisk lenger og dette kan være både skummelt og spennende. Vi er også gjerne vant med at ting kommer lett til oss, vi er vant med tilgjengelighet, og det er der tålmodigheten kommer inn. Tålmodigheten, og utholdenheten, viljestyrken, troen.

Som Jeff Foster så fint beskriver i sitatet ovenfor er viktigheten av å begynne; uansett hvor diffust og uferdig den lille gnisten inni deg er; så er den der. Utforsk, prøv, vri og vend, uttrykk, gå noen skritt frem og gjerne også noen tilbake (her ligger mye av gullet). Lek med gnisten, nyt den, hør på den, lev den, del den; uten forventninger, uten forestillinger, bare akkurat som den er, nøyaktig der den er. 

Lignende innlegg:

–Når du står foran meg

–Ekte råskap

–Hva er tid?

–Sårbar